Tidlig på 1970-tallet, førte utbrudd av en sykdom kalt Grassy Stunt-virus (GSV) til ødeleggelse av mer enn 116 000 hektar med risåkre i Asia.[i] Grassy stunt-virus, som overføres av den brune plantehumla, fører til at risplanter produserer deformerte korn, eller ikke noe korn i det hele tatt. Epidemier av grassy stunt-virus kan føre til betydelig redusert utbytte, eller til og med tap av en hel avling. The Economist anslår at grassy stunt-viruset forårsaket skader på mer enn $300 millioner – verdt mer enn $1 milliard i dagens verdi per 2015. [ii]
Da forskere ved International Rice Research Institute undersøkte 6723 forskjellige typer av kultivert og vill ris for resistens mot viruset, fant man bare en som ikke var berørt. Tilgangsnummer 101508, en prøve av den ville arten Oryza nivara. Avling med denne bestemte ville populasjonen førte til slutt til utviklingen av foredlede risvarianter med resistens mot GSV. Disse ble frigitt i mange land i Asia, og hjalp tusenvis av bønder å bekjempe sykdommen og unngå store tap i produksjon.[iii]
Slektninger av avling vil i det aller minste inneholde gener for et mangfold av nyttige egenskaper som, ved overføring til avlingsvarianter, kan gi betydelig økonomisk verdi ved å øke utbyttet, ekspandere kultivering til marginale landområder og øke landbruksproduksjonens inputeffektivitet. Men de har også potensialet til å avverge katastrofe, som vist i eksemplet over. Villpotetarter inneholde gener for resistens mot sen blight, sykdommen som ødela store deler av irsk potet-avlingen på 1840-tallet og var med på å utløse den irske potetmangelen. [iv]Ødeleggelsen av vingårder over hele Europa forårsaket av den bladlus-lignende insekten phylloxera, ble til slutt stanset ved bruk av rotstokker fra ville amerikanske druearter. [v]Og ville bananer kan også gi nøkkelen til avling av en bananvariant som er resistent mot Svart Sigatoka, en sopp som sprer seg raskt og reduserer bananavlingene over hele verden. [vi]
Ville slektninger av avlinger gir muligheten til å oppnå bedre produktivitet og resiliens i landbruket. I det neste århundre, imidlertid, etter hvert som verdens befolkning øker til mer enn ni milliarder og klimaendring intensiveres, og forverrer spredningen av skadedyr og sykdommer, kan de bli uunnværlige.
